At Ullensakers populære ordfører Eyvind Jørgensen Schumacher (Ap) ikke tar gjenvalg, slo ned som en liten politisk bombe tirsdag ettermiddag. Seinest i vår sa han det motsatte til RB. Ordførerens sterke prioritering av familien forsterker debatten om det er mulig å kombinere å være både politiker og småbarnsforelder.

I 2019 ble han Aps første ordfører i Ullensaker siden Ole Korslund (1995-99). Det borgerlige hegemoniet med blant annet 16 års ordførermakt for Frp, ble brutt med god hjelp av samarbeidspartner Senterpartiet. Lars Halvor Stokstad Oserud, også han nå trebarnsfar, ble varaordfører og sammen har de to utfylt hverandre meget godt. Stokstad Oserud har avlastet ordføreren. Jeg vil påstå at gårdbrukeren har vært den mest synlige av samtlige av Romerikes «stedfortredere» i de tre årene som er gått siden det forrige kommunevalget.

Det er familien og ønsket om å får mer tid til de tre barna, Schumacher oppgir som grunn til at åtte år i lokalpolitikken foreløpig er nok. Den siste tiden har han hatt pappapermisjon, og sikkert satt enorm pris på de små øyeblikkene med ungene en travel heltidspolitiker med mange lange kveldsmøter og helgesamlinger, går glipp av så altfor ofte.  

Da MDG-leder Une Bastholm i august kunngjorde at hun trekker seg av hensynet til sine to små barn som hun ønsker å se mer, fikk vi debatten om livet som toppolitiker i realiteten er uforenlig med å ha små barn. Og samtidig kunne komme ut av det med god samvittighet og følelsen av å strekke til, kan man tillegge.

Tja. Eksemplene på det motsatte er mange: Partilederne Erna Solberg (H), Kristin Halvorsen (SV), Sylvi Listhaug (Frp) og Guri Melby (V) hadde alle barnehagebarn da de ble partiledere. Av gutta gjaldt det samme for Knut Arild Hareide (KrF), hans etterfølger Kjell Ingolf Ropstad og nå Audun Lysbakken. Men Høyre-kronprins Torbjørn Røe Isaksen (også han trebarnsfar) hoppet av for to år siden av hensyn til ungene.

Dagbladet-kommentator Martine Aurdal mener at en viktig grunn til at det er færre kvinner enn menn i politikken, er at mor, til tross for likestillingen, tar større del i omsorgs- og husarbeidet og planlegging av ungenes og familiens aktiviteter, enn far. Forskning understøtter hennes syn.

Arild Hermstad er nå midlertidig leder av MDG og legger ikke skjul på at han har ambisjoner om å få jobben permanent. I et Aftenposten-intervju uttalte i høst han at det var en fordel at hans barn var ute av redet. Det fikk Ullensaker Aps Kristine Larsen til å tenne på pluggene i et leserinnlegg i RB. «Vi kan ikke ha det slik i samfunnet vårt at politikk eller andre arenaer skviser ut de som har barn, fra deltakelse. Da vil vi som samfunn tape, fordi vi mister viktige stemmer i politikk og samfunnsliv.»

Hun skrev videre at hun drømmer om en lokalpolitisk virkelighet der alle kommuner kan ha sine møter mellom klokka 9 og 16 på hverdager. Hun fikk støtte av Frps Anne Volle som i våre spalter skrev at det er et demokratisk problem at kvinner er underrepresentert og småbarnsforeldre altfor fraværende i politikken.

Bifalles. Vi er på overtid i arbeidet med å tilrettelegge møtestrukturen slik at vi får et mer representativt demokrati. Vi må ta oss råd til å kjøpe lokalpolitikere fri og gi travle foreldre rammebetingelser som gjør det mulig å strekke til både i jobb, politikken og privat.  

Det står respekt av Eyvind Schumachers beslutning om å sette familien først. Men det er synd for politikken i kommunen og Ullensaker.