Gå til sidens hovedinnhold

Peggy og Mariann er snart i mål: – Taterbunaden skal speile styrke og samhold

Utfordringene har vært mange, og enkelte fordommer har de støtt på. Peggy Enerud Fjeldberg og Mariann Grønnerud lanserer nå en bunad med tilbehør for romanifolket. – Vi er stolte tatere, sier de driftige kvinnene.

(Romerikes Blad)

Peggy Enerud Fjeldberg og Mariann Grønnerud stråler av glede over endelig å kunne presentere bunaden til romanifolket.

Nærmere tre år er gått siden de fikk ideen om å gi sin folkegruppe en egen bunad.

– Nå er prosjektet kommet så langt at tiden endelig er moden for å fortelle alle om dette, uttaler Peggy Enerud Fjeldberg.

Styrke og samhold

Peggy er best kjent som kristen sanger, mens hennes samarbeidspartner, Mariann Grønnerud, arbeider som konsulent ved Glomdalsmuseet i Elverum, der taterne har fått sin egen museumsavdeling, Lattjo Drom.

– Vi har gått i gang med dette arbeidet fordi vi ønsker å vise at vi er stolte over vår bakgrunn. Bunaden skal speile vår styrke og vårt samhold, påpeker kvinnene.

– Det er på høy tid at også vi får en egen bunad, på linje med andre minoritetsgrupper som samer og kvener.

Tror på suksess

Mariann og Peggy begynte å arbeide med prosjektet i 2018, og det tok ikke lang tid før de fant ut at de var svært samstemte.

– Det er nesten helt utrolig, men da vi skulle vise skisser og utkast til hverandre var de slående like.

– Selvsagt gjorde det arbeidet en del lettere, men det har likevel vært mange utfordringer underveis.

– Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, noe som har inspirert oss veldig. Vi tror bunaden vil bli en suksess!

Pham Tuyet, som driver Jessheim systue, har inngått avtale med initiativtakerne om å sy og brodere taterbunaden.

Fargerik bunad

– Hvordan vil dere beskrive bunaden?

– Naturlig nok har vi ønsket oss en fargerik bunad. Livene i damasksilke er i grønt eller rødt og har innvevde fugler.

– Ganske dype farger i begge tilfeller, og med border som viser blader fra trær.

Silkeskjorta er rød og grønn, og den har innvevde blomster. Det går også an å bruke hvit skjorte.

Sangen og musikken har alltid vært viktig for folkegruppa.

– Nederst på den svarte stakken blir det noter, valgt med omhu, strofen er hentet fra «Se min ild i mørket brenner».

Søljer fra Årnes

Enhver bunad trenger utsmykking, og Mariann og Peggy er svært glade over å ha funnet en erfaren og dyktig samarbeidspartner i så måte.

– Gullsmed Sigmund Espeland på Årnes har nå 50 år som fagmann, og han har designet søljene for oss. Materialet er forgylt sølv.

– Ei spesiell nål med en ild som motiv hører også med.

Norsk kulturråd har støttet bunadprosjektet med 150.000 kroner, noe som naturlig nok har vært til verdifull hjelp.

Glomdalsmuseet har vært en annen bidragsyter og god støttespiller.

Mannsbunad siden

– Blir det en kostbar bunad å anskaffe seg?

– Den blir verken billig eller kostbar sammenliknet med tradisjonelle norske bunader. Jeg vil tro at prisen vil ligge sånn midt på treet, svarer Peggy Enerud Fjeldberg.

I første omgang er det altså taterkvinnene som får sin egen bunad, men mannfolka er på ingen måte glemt.

– Mannsbunad kommer etter hvert, uten at vi kan si noe eksakt om når, forteller Mariann Grønnerud.

Fakta

Romanifolk benytter flere forskjellige egenbetegnelser. «Reisende» brukes som gruppebetegnelse av alle, mens «tater» er omstridt.

I dag foretrekker deler av gruppa å kalle seg for tatere, mens andre oppfatter betegnelsen som nedsettende og stigmatiserende.

Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romanifolket i Norge.

Fra romanifolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt.

Norsk er hovedspråket for romanifolket, men norsk romani eller rotipa er også et levende språk i gruppa.

Kilde: Store norske leksikon

Kommentarer til denne saken