Gå til sidens hovedinnhold

Ungdomskriminalitet: Feil medisin

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Romerikes Blad)

I oktober var Tom Staahle (Frp), kommunestyrerepresentant i Ullensaker, sinna. Den gangen skreiv han i Romerikes Blad (13. oktober 2021) om ungdomskriminalitet. Som jeg kommenterte den gangen, er dette et viktig tema som det er veldig bra han diskuterer.

I Romerikes Blad (16. november 2021) er han igjen sinna – eller han «dirrer», som journalisten til avisa skriver. Og temaet er igjen ungdomskriminalitet. Tom Staahle mener denne gangen òg at ungdommen i altfor stor grad blir tatt på med silkehandsker.

«Søndag kunne Romerikes Blad fortelle om nok et ran i ungdomsmiljøet på Jessheim. En 13-åring ble utsatt for vold og ranet. Familien har fått nok av utrygge oppvekstvilkår på Jessheim og flytter fra stedet,» skriver avisa. Og siterer Tom Staahle: «Jeg blir fly forbanna når jeg hører om slike hendelser, som det har vært mange av på Jessheim den siste tiden. Det er utrolig synd at en 13-åring skal oppleve dette og at en familie sitter igjen med følelsen av at de er utrygge. Slik skal det ikke være.»

Det er ikke vanskelig å være helt enig med han i dette.

Men den medisinen han foreskriver, er nok dessverre ikke den beste. «Dette er grepene Staahle foreslår:

  • Etablering av ungdomsfengsel, som er et nasjonalt spørsmål.
  • Elektronisk overvåking av ungdomskriminelle, hvor lovbrudd umiddelbart fører til fengsling.
  • Sende lederne i de ungdomskriminelle miljøene bort på lukkede institusjoner, såfremt det er bevismessig grunnlag.» (RB 16. 11. 2021).

Tom Staahle spør seg ikke hva årsaken kan være til at enkelte ungdommer oppfører seg som de gjør. Han er ikke opptatt av at enkelte ungdommer gjør som de gjør fordi de er fortvilte, føler seg satt utenfor av samfunnet og føler de ikke har meningsfulle sted å være eller noe meningsfullt å bruke livet til. Han er heller ikke opptatt av at fengsel i mange tilfelle fungerer som opplæringsanstalt i lovbrudd.

«Er man hard mot de harde, er risikoen stor for at man ender opp med noen harde jævler til slutt – som føler økt aggresjon, frustrasjon og større utenforskap. Konsekvenser uten støtte til motivasjon og endring, fungerer dårlig,» sier Kjetil Friisø Ramborg, spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region øst (RVTS), til Romerikes Blad.

Jo Gjessing, Eidsvoll SV

Kommentarer til denne saken